life's unfair

I dag da jeg kom hjem etter at jeg hadde tatt sol snakket jeg med Aline, en ganske så god veninne av meg på msn. Hun fortalte at en gutt i klassen til Imre, broren hennes hadde blitt lagt inn på sykehus for noen måneder siden på grunn av lungebetendelse. Legene fant ut guttungen hadde kreft i en stor føflekk som han hadde på kinnet.
Etter en stund virket det som om gutten ble bedre og han fikke komme hjem til familie og venner og sånn, men for ikke så lenge siden bar det til sykehuset igjen med den stakkars gutten.. Han var blitt verre og må bo på sykehuset.

Gutten er bare tolv år gammel og klassen hans fikk vite at de nå har stoppet behandlingene med cellegift og at han går bare på morfin for at han ikke skal ha det vondt den siste tiden..
Den lille gutten ligger altså for døden bare tolv år gammel!

Familien har nå flyttet inn på sykehuset for å tilbringe den siste tiden med han, selv om han sover for det meste.
I går fikk han oppfylle noe av det han ønsket mest av alt før han døde.
Treneren til fotball laget Viking og et par spillere kom å besøkte han.

Tenk da, bare tolv år og så tar livet slutt..
Dette fikk meg virkelig til å tenke på hvor godt vi egentlig har det.
Jeg klager ofte over dataen når den ikke er helt stabil, at jeg ikke liker middagen eller hvis mamma tvinger meg til å støvsuge men hallo, gutten er tolv år for faen og får ikke levd livet sitt fullstending en gang! Greit, mange andre som også dør av kreft i løpet av et år, endel unge og endel gamle.

Jeg får helt vondt. Tenk på familien. omg! Hvordan de har det nå er umulig å forestille seg! Han har en lillebror som er omtrent tre år yngre enn han, tenk på den stakkaren som ikke får vokse opp med storebroren sin. Jeg har heller ikke vokst opp med pappa men pappa lever, han fins og jeg kan bare ringe han hvis det er noe. Av og til skulle jeg ønske himmelen hadde en telefon sånn at du kunne ringe opp å spør hvordan det er der oppe eller bare får å høre stemmen til personen som vi har mistet.

Jeg vet hvordan det er å miste noen man er glad i, det er ikke lett i det hele tatt!

Mine tanker går til gutten sine nærmeste!


stairway to heaven.


Q: Har du mistet en som var nær deg?


helen ❤

Én kommentar

Aline

28.apr.2010 kl.14:32

Han har vist ein bror i 4 klasse og ein i 2 klasse.. Det er mange som tenker på deg, Lucas!

Skriv en ny kommentar

<3helen

<3helen

16, Stavanger

Helen ble navnet, født 18.9.93. Torsdag 8. april 2010 mistet jeg min ponni, Ellie's Peach som har fulgt meg i knappe 1 og et halvt år.. Går første året på jåttå vgs, restaurant og matfag. Blogger om hverdagen min, mine meninger og alt annet som faller meg inn. For kontakt, send mail til helen-kaldheim@hotmail.com svarer alle så godt jeg kan.

Kategorier

Arkiv

hits